Intet lys i enden av tunnelen..

Mye har blitt skrevet om kaoset i Bergen om overganger på ulike utøvere.. Jeg kan berolige fansen med at undertegnede ikke har planer om å bytte klubb. Så var det sagt. Denne sommeren har vært alt annen enn hva jeg drømte om. Etter løpet i Sollentuna har alt gått bare en vei: nedover. Formen har vært varierende, konkurransene har gått dårlig og høyrebeinet fra kneet og ned har vært alt annet enn samarbeidsvillig.. Så hva gjør man når man omtrent ikke kan løpe? Man trener alternativt, og gjør ting man slettes ikke kan. De siste ukene har jeg gått på rulleski, padlet kajakk og syklet flere 9-mils turer på sykkel, inspirert av Froome og med kun et eple til lunsj.

Så etter flere uker etter skikkelig løpstrening, fikk jeg melding fra en kamerat om å bli med på motbakketrening med staver. Ja, hvorfor ikke? Foten fungerer også brukbart i motbakke. Som gammel skiløper var jeg nysgjerrig på om formen kanskje var bedre enn fryktet. Økten var harde var 8 x 3.30 minutter elghufs-intervaller i Marikollen. Her snakker vi ikke lette terskelintervaller, men I4 og I5, der det viste seg at jeg tidlig skulle få hilse på den berømmelige veggen…En god tid opp årets mål, Stoltzen, ser foreløpig bare ut som en fjern, fjern drøm.

bilde

Innser at dette ikke var den beste ideen nei…

Etter noen lette runder i lysløypa var det klart for start. Alle gjorde sine egne ritualer. Knytte skoene. Strammet stavene. Rettet på frisyren. Klødde i skjegget som er på vei tilbake til gamle lengder.

Her kommer et lite sammendrag av økten:

Drag 1: Altfor ivrig og får dagens beste tid.
Drag 2: Stivner etter 40 sekunder og har ikke hatt det så vondt på lenge.
Drag 3: Klarer såvidt å stable meg på beina på startstreken og har kun negative tanker..
Drag 4: Endelig halvveis. Farten daler og pulsen øker mer og mer.
Drag 5: Rimelig desorientert og har tunnelsyn hele veien. Hater livet og ser ned i bakken.
Drag 6: Blodsmaken siver inn i kjeften. Syren har nå fått fotfeste i hele kroppen. Fyfaen.
Drag 7: Husker ingenting.
Drag 8: Siste innsats. Tar et steg av gangen, men kjører hardt. Oppnår dagens bestenotering. Snittpuls: 19 og 197 på slutten.

Det var dessverre dårlig med fotografer på den sagnomsuste økten som fort går inn i historiebøkene som en av tidenes hardeste. Våre lesere får derfor innblikk i hemmelig pulsdata:

bilde (2)

Den observante leser legger nok merke til anskaffelsen av pulsklokke Tour de France-edition. Ingen ytterligere kommentar nødvendig..

Nå venter sengen. Fyfaen jeg er trøtt og sliten.

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

One Response to Intet lys i enden av tunnelen..

  1. Anonymous says:

    Ja, løsningen når man ligger nede er å kjøre hardere enn tidligere!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s