Simen – en elev for fremtiden?

Siden jeg nevnte at jeg skulle stille på vinterkarusellen mandag 18.02.13 så passer det fint å avslutte gjesteinnlegget (for denne gang) med en kort oppsummering av løpet.

Oppladningen startet allerede lørdag med en fin og fuktig kveld på byen. Når sant skal sies koste jeg meg virkelig den kvelden, men skal ærlig innrømme at jeg burde spart meg for den, og heller hatt fokus på å gjennomføre en rolig økt søndag formiddag. Men la gå, det er viktig å kose seg innimellom, og med en rolig søndag var kroppen bra restituert mandag morgen.

Etter en rolig dag på skolen kom jeg hjem rundt 15.00, og fokuset var nå helt og holdent på løpet i Fana. Etter en liten time på sofaen spiste jeg et bra måltid, satte på noe stilig musikk og mobiliserte siste timen før avreise til Fana Stadion. På veien plukket jeg opp to jenter i klassen. De er av den rå sorten som tar en utfordring på strak arm og for andre gang i år stilte de til start på 5 kilometeren. Dette viser at Erik og Simen har drevet bra lobbyvirksomhet og framhevet løpesporten i klassen. Skryt til Gunnvor og Kine som viser styrke og engasjement!

Så til selve løpet. Under oppvarmingen virket kroppen tålig pigg, men jeg slet litt med å stabilisere hodet og tankene. Fokuset var alt for bredt, så 800 meter ut i oppvarmingen valgte jeg å hente en gammel og for lengst utdatert mp3-spiller fullstappet med gode Rammstein-låter. Dette gav straks mer trøkk, og både fokuset og tempoet økte betydelig de neste 3200 meterne av oppvarmingen. Jeg var nå virkelig på gang og hadde hatt en god og progressiv oppvarming på 4000 meter. 10 minutter før start gikk jeg opp i garderoben for å skifte. For anledningen hadde jeg fått låne pappa sine nye og gode konkurransesko, med klar melding om nå måtte jeg faen meg gi jernet, og prestere en god tid. Det hjelper litt å ha en løpsglad og gammel far som pusher deg. Samtidig skjelver han litt i buksene med tanke på egen form, og det faktum at jeg sakte men sikkert spiser meg innpå han🙂

Rett før løpet kjørte jeg på med noen stigningsløp og lett tøying. Når arrangørene endelig hadde fått sendt av gårde flokken som skulle løpe 10 km stod vi klar på startstreken. Sist gang gjorde jeg en generaltabbe i starten, og stilte meg litt i de bakre rekker før start. Det resulterte i at jeg nesten løp ned en stakkars unge og måtte kave som en annen idiot i felt 8 for å løpe forbi alle tullingene som åpner (anspente og nervøse) i et rykende tempo før melkesyren innhenter de rundt 200 – metersstreken. Denne gangen stod jeg i front, og åpnet i et betydelig hurtigere tempo enn sist. Det gav 1.20 på de første 400, og løpet var virkelig i gang. De første 400 er alltid hard, og det er en lettet Simen som passerer porten og løper ut av Fana Stadion etter 500 brutale metere.

Videre er det neimen ikke mye mer å skildre om. Følelsen er alltid den samme, og psykisk gjelder det å mobilisere maks og ha et klart fokus på de kommende 15-20 minuttene av livet ditt. Dette gjelder alle som presser seg for å oppnå best mulig tid. Jeg tok ikke noen mellomtider, for jeg har ingen anelse hvor kilometermerkene er (er jeg blind eller kunne arrangørene gjort en bedre jobb her?). Uansett, jeg fant meg tidlig en rygg og den holdt jeg gjennom nesten hele løpet. Ved vending hadde jeg rett under 11.00, hvilket var rundt 20 sekunder bedre enn forrige gang. Etter vending føltes det blytungt og de neste 100-meterne kan ikke ha vært av de beste. Fortsatt holdt jeg samme rygg. 14-15 minutter ut i løpet valgt jeg å legge inn et ekstra gir og gikk opp foran mannen som hadde dradd meg gjennom hele løypen. Han hang bra på, og gikk faktisk opp i front igjen slik at vi sammen økte tempoet. På samme tidspunkt passerte vi en stakkar som hadde åpnet litt for frisk. Men fyren var seig, og han hang seg faktisk på oss. Så kommer den beste delen av løpet – de siste 800 meterne. Da koser jeg meg🙂 Det var på tide å takke den litt eldre karen for følget, og noe brutalt passerte jeg han i et tålig bra avslutningstempo! Jeg liker ikke å tape på slutten, og er ganske flink å hente fram litt mentale krefter da. Jeg passerte ytterligere en person før jeg kom i mål. Imponerende nok holdt fyren vi plukket opp følge med meg det siste stykket og han kom inn like bak meg. Tiden lød på 18.50, og målet om å komme under 19.00 var nådd. Jeg må si meg tålig fornøyd med den tiden; det er tross alt 35 sekunders forbedring fra forrige gang. Men det er nå arbeidet begynner. For å kjempe meg ned till 17-tallet kreves det innsats. Så får vi se hvordan månedene framover blir. Jeg vil uansett rette en stor takk til Erik som har fått meg på sporet av løping. Det er morsomt å ha framgang, og det gir masse overskudd i hverdagen.

aage

Bra løpt simen, mulig fremstemann på bilde kan hjelpe deg videre. Bak gjør en 42 åring med under 15.00 på 5 km seg klar for sprunglauf på nyinnkjøpte matter på stiliges regning. Ps: kjenner vi igjen sub 30 løperne i bakgrunnen?

This entry was posted in Gjest. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s