The Running Diaries Del 1

Klysefaktoren har vært vel høy i det siste og vi har ikke appellert helt til alle målgrupper. Vi har i farten glemt at lavkarboene mangler sosial intelligens og minner til tider om Sheldon Cooper fra The Big Bang Theory. De språklige virkemidlene og krydringen av tekstene skal vi roe oss med, så kan kritikerne drikke litt Spenol og slutte å være konstant tørr i mellomtiden.

For å slikke sine sår etter nederlaget på Løvstakken, slik som gjedden i sivet, reiste Jonas til varmere strøk. Her blir de humane behovene mer ivaretatt ettersom det ikke er aksept for ullundertøy og hansker på treningsøktene han har sammen med Erik. Siden mandag har det blitt konsumert store mengder og mange av øktene har blitt kjørt alene. Å jobbe med slitetrynet og dyrke einstøingen er beste virkemiddel i herdingsprosessen. Det er viktig å samle mange kilometer nå, før charter-turistene fra resten av friidretts-Norge ankommer til helgen. La dem komme.

Et problem Jonas har hatt de siste ukene har vært en vond ankel. Det kan ikke sammenlignes med Eriks skader, men har hemmet Jonas og ført til at han ikke har fått trent de vanvittige mengdene og kvaliteten som han hadde planlagt. Knut Kvalheims viden kjente tips om «15 km max på asfalt» har hjulpet til en viss grad, men det er visst ikke helt Jonas å løpe av seg en skade helt enda.

Under følger en  oppsummering av treningsleiren hittil:

Dag 1
Flyturen ned til sydligere strøk startet sent, så Jonas rakk å presse inn en god langrennsøkt i ulvens rike, Østmarka. I bitende kulde slet Jonas seg gjennom skog og mark, og passerte minnesmerker fra fordums tid. Dette var Milorgs skog. Områder der gamlekarene, ”gutta på skauen”, kjempet for Norges frihet mot tyskerne. Jonas følte storheten i hvert stavtak og gledet seg til hva som ventet på treningsleir. Han tenkte på kampene på Østfronten under 2.verdenskrig og var glad han bare frøs på fingrene og ikke levde for 70 år siden.

IMG_0157

Obligatorisk bloggbilde av en flyvinge

Etter 8 timers reise, en times tidsforskjell og ingen bagasje var Jonas på plass i Monte Gordo. Dette minnet litt om felt. Gå i samme utrustning en ukes tid og lære mer om seg selv. Akkurat på dette feltet har mange mye å lære. De tror respekt er noe som kan kreves, men ett verv eller stilling gir ikke respekt. De kan heller løpe i samme singlet en ukes tid og komme gjennom identitetskrisen på den måten.

Dag 2
Uten annet enn et par slitte løpesko, en shorts og en Gant-klokke med lærreim, var det vanskelig å gjennomføre de tiltenkte øktene. Jonas valgte en rolig morgenøkt for å kvitte seg med reisen og tenkte heller at kruttet skulle brennes på økt 2. Dagens andre økt ble derfor en av det gode, gamle slaget: 30 minutter hurtig langkjøring med skikkelig slitetryne. Det er slike økter som gjør deg sterkere mentalt, og det vet Jonas. Åpningsfarten viste seg å være hard, og Jonas tenkte tilbake på smerten han opplevde på Løvstakken, som fortsatt satt friskt i minne. Her måtte han bare bite tennene sammen og kjøre på videre. 30 minutter senere var økten gjennomført og Jonas var fornøyd med gjennomføringen.

Dag 3
Bagasjen hadde fortsatt ikke ankommet, men nå kunne ikke dette lenger stoppe Jonas. Morgenturen var det ikke mye å si på, mens andreøkten var en økt bestående av 9 km løping, 1 time styrke og 8 km løping. På treningsstudioet ble det løftet jern sammen med noen russere. Repetisjon etter repetisjon.

Dag 4
Dagens førsteøkt ble en ren oppvarmingsøkt frem til dagens høydepunkt: 5x1000meter på vei. Jonas lå i fosterstilling på sengen hele dagen og ventet på det som skulle skje. Han holdt seg unna sollyset, og var som en vampyr da han steg ut av skyggen og gjorde de siste forberedelsene før økt nummer 2. Etter en god oppvarming og 3x3minutter i lett tempo stod hoveddelen for tur. Skoene ble knytt. T-skjorta puttet oppi shortsen. Han var klar.

Den første 1000meteren gikk lett. 3 blank var ingen fart for en maskin som Jonas. Den andre gikk også lett. Og den tredje. Og den fjerde. På den femte var det bare å kjøre på. Villdyret hadde våknet. Stalin-orgelet spilte. Solen stekte. Her skulle det kostes på med fanden i hælene. 2 minutter og 53 sekunder senere var Jonas fremme. Nesten upåvirket.

På værfronten er det ingenting å klage på. Hver dag har solen stekt hele dagen og kvikksølvet har nådd 18 streker. Jonas har grunnet manglende pigmenter aldri vært noe fan av solen, men har ofret noen få minutter hver dag

IMG_0173

Utsikten fra hotellrommet

Men hvor er stilige og gruppen hans? Jonas kan avsløre littegrann. Det kommer nemlig oppdateringer fra Norge i tide og utide. Erik er stadig i gymmen og rapporterte om følgende økt torsdag:

A) 50 min elipse + styrke og drill

B ) 60 min elipse + 11 km hurtig på mølle, første 5 km på 18km/t, neste 3 på 19km/t, neste 2 km på 20km/t og siste km på 2.38 + 5*3 min på 17.5km/t med 3 % stigning. 5 km nedjogg.
Det nappet godt i kneet, men som min gode venn Kristoffer sier: “det er bare mentalt, skader sitter i hodet”.
11Km gikk fint, men begynte å bli muskulært sliten på siste bakkeløpene. Så la han ved denne sleipe kommentaren: “ka synes du forresten om at jeg nesten tok tiden din på siste 3 km?”

Jonas visste ikke hva han skulle si. Her må det trenes.

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

One Response to The Running Diaries Del 1

  1. Anonymous says:

    “De kan heller løpe i samme singlet en ukes tid og komme gjennom identitetskrisen på den måten”, haha, hvem refereres det til her? for ett legende sitat

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s