SLIK TRENTE ANFIN ROSENDAHL, FØDT 9.1.1957 (av Aage Odfjell)

76208_102416569921558_18950370_n

RESULTATMESSIG UTVIKLINGSkjermbilde

Anfin Rosendal begynte i Gular høsten 1969 og har hatt samme trener like til nå. De første sesongene gjorde han ikke seg noe særlig bemerket, men deltok i sprint, hopp og terrengløp om våren og enkelte mellomdistanseløp. Treningsmessig lå vi på det allsidige plan, lette lankjøringer og ballspill om vinteren. Om sommeren allsidig banetrening så som sprint, høyde, stav, og lengde pluss da en lankjøring lørdag eller søndag på 10 km i langeskogen. Løpsmessig fremgang hadde han fra stevne til stevne, men de beste konkurrenten gikk bare enda mer frem.

I 1972 begynte så smått opphentingen av konkurrenten på lengre løp. Mye av det skylde bedre trening. Vi hadde et omfang på rundt 30-40 km i uken om vinteren, og det holdt vi også i løpet av sommeren. I tillegg kom hovedsakelig sprinttrening på bane samt noe 200m intervall med gode pauser og i rolig tempo.

Et blikk på utviklingskurven år for år viser at vi nå sto ved begynnelsen til fremgangen. Det er mange lovende aktive som akkurat kommer så langt, men som ikke følger på når utviklingen både fysisk og treningsmessig ligger gunstigere an.

I februar / mars 1973 var treningsmengdene kommet opp i 60-70 km i uken, kun langkjøring. Resultatene i de første terrengløpene var oppsiktvekkende gode, og den tendensen holdt seg utover. Treningsomfanget var like høyt tross en del konkurranser, og alt så lovende ut.

Tabben vi gjorde var å kjøre for hard tempotrening da bannetreningen begynte. Stort tempo, lange pauser, 4-5 repetisjoner med 300m eller 400m. Pause 5-6 minutter. Dermed forsvant formen temmelig fort. Feilen var lett å finne, og den bare overbeviste meg om at det skal mange års hard grunntrening til før en aktiv kan dra nytte av omfattende og hard banetrening. Når så problemer med ryggen og en skade i hælen kom i tillegg, synes det som hardtsatsende Anfin hadde fått nok, og han reiste til England.

Vel tilbake igjen var det bare å ta fatt igjen med mye langkjøringer og lett intervalltrening på bane. Intervalltreningen besto av 12 x 200m på ca 32-33 sekunder med 200m jogg mellom hver, og i slutten av august kom de første frukter – 4,12,6 på 1500m og en månes senere 6,24,4 på 2000m hinder, det beste noen 16 åring hadde klart på distansen til da her i landet.

Etter en såpass sterk høstsesong var det på tide å sette seg ned å planlegge treningen til vinteren 1973 / 74 grundig. Tabber med sesongprogrammet hadde vi lagt bak oss, det skulle ikke gjenta seg. Motivasjonen til å satse var på topp.

Grunnen til at jeg trekker frem noen sesonger er at her ble det de avgjørende steg tatt for den suksessen Anfin har hatt siste år.

Vi gikk hard ut treningsmessig, med 80 km i uken i november og desember etter følgende program.

Mandag 10 km langkjøring + inntrening

Tirsdag 24 km langkjøring rundt nordåsvannet

Torsdag 10 km langkjøring

Fredag 25 km langkjøring + inntrening

Lørdag 15 km fjelløp + vekttrening

Søndag fri

To uker til Kanariøyene med total treningssum 311 km hjalp også godt til.

Treningsmengden økte vi jevnt og sikkert her hjemme også utover vinteren. Slik at vi i slutten av mars sto på ca 120 km i uken.

Alt i form av langkjøringer fra 10 – 25 km 6 ganger ukentlig, pluss en gang bakketrening. Denne består i å løpe opp en 300m bratt bakke med nesten maksimal innsats rundt 6 ganger pluss å ta 2 stigningsløp over 150m m i hvilepausen mellom bakkeløpene.

Jeg skal her ikke gå så nøye inn på sommertreningen, bare nevne at vi holdt treningsomfanget fra vinteren ved like og unngikk hard banetrening i form av få repetisjoner, stor fart og lange pauser. Vi holdt oss stort sett til intervalltrening hvor farten var lav, repetisjonene mange og pausene korte. Det fikk mer karakter av fartslek. Den resultatmessige fremgangen var enorm. Fra 4.12,6 til 3.57,2 på 1500m og nye norske aldersrekorder på 3000m og 2000m hinder.

Bilde (24)

Coca Cola starten 1974 på Gjøvik Stadion. Torgeir Fjerdumsmoen fra Gausdal leder foran Geir Skjellstad fra Rendal. Anfin og Roar Krohg fra Hellas følger derefter.

Geir Skjellstad vant 3000 m på 8,38,8 foran Anfin som fikk 8,39,6 . Ny aldersrekord for gutter 17.

Etter en slik fremgangsrik sesong kunne bare neste års mål være deltakelse i junior – EM i Athen. I begynnelsen av november 1974 satte vi skikkelig i gang. Rundt 100 km i uken langkjøring begynte vi på. Så tok vi 2 uker på Kanariøyene ved juletider og derfra og utover våren holdt vi rundt 150-160 km i uken etter følgende opplegg, eksemplifisert ved to uker i april:

April 1975:

Mandag 14 km + 4 stigningsløp + gymnastikk og sirkeltrening

Tirsdag a) 10 – 12 km

b)24 km

Onsdag bakketrening

Torsdag 16 – 18 km

Fredag 12 – 15 km + vekttrening (tåhevning)

Lørdag ”Nygårdsparken rundt” – nr 1 kl. junior, 6, 07, ny rekord

Søndag a) 10 – 15 km (eller en langkjøring på ca 30 km)

b) ca 20 km

Mandag 16 – 18 km

Tirsdag Banetrening Fana stadion 15 – 20 ganger 400m, tid ca 68 – 70, 1 ½ min pause mellom hver, 2 serier, 8 min. pause mellom hver serie

Onsdag 16 km rolig

Torsdag 16 km

Fredag a) 20 km

b) sprinttrening 6 x 100m

Lørdag 10 km

Søndag NM terrengløp Sandefjord, nr 1 kl. junior

Som det fremgår ble det drevet omfattende trening enten det var viktige løp eller ikke

La oss så se på en uke i juli 1975

Mandag 20 – 30 km langkjøring

Tirsdag a) 10 km langkjøring

b) 20 x 200m intervall pause 200m jogg. Ca 30 sek på hver

Onsdag 20 – 30 km langkjøring

Torsdag 20 – 30 km langkjøring

Fredag a) 10 km langkjøring

b) 15 x 400m intervall (se april), ca 66 sek. På hver

Lørdag: 15 km fjellløp + vekttrening

Søndag 20 – 30 km langkjøring

Fortsatt hard trening, for å nå var målsetningen klar – medalje på 3000m i junior – EM. Ingen norsk fri-idrettsutøver hadde greid det til da, og fortsatt har dessverre ingen klart det i noen øvelse. En lei skade oppsto på grunn av beinhard trening, nemlig ” langdistansekne” og etter to lette seire i junior NM slo denne skaden ut for fullt. Det resulterte i en skuffende 8.plass i junior – EM, og løping siden var umulig. Før dette mesterskapet hadde han nesten ikke trent på tre uker. Sesongen hadde vært positiv like til august, men med ett lite samarbeidsvillig kne sank formen fort.

Til 1976 sesongen ble det trent godt om vinteren, men fra april av slo kneet seg vrang igjen, så treningen både vår og sommer ble preget av nødløsninger og mye trenigsavbrekk. Det var bare 400m og 800m som viste merkbart bedring.

1. november 1976 ble Anfin operert for langdistansekne, og kunne først starte treningen i midten av desember. Før Kanariøyene hadde han kun 70 km på beina, og der nese ble det trent meget forsiktig totalen på to uker var rundt 250 km. Vel hjemme igjen økte vi treningsmengden meget forsiktig utover vinteren. Lette uker ble lagt inn for å spare på beina, og da våren kom var grunnlaget bra, men ikke noe å skryte av heller.

En uke i juni kan ha interesse.

Mandag 20 km langkjøring

Tirsdag a) 10 km b) 12 x 400m interval, ca 62-63 sek, pause 90 sek.Hindertrening

Onsdag a) 10 km b)20 km

Torsdag a) 10 km

b) Sprint skansemyren – 8 x 200m for fullt, pause 8 min.

Deretter 10 min pause og så 1 x 800m (50 x 50)

Fredag 15 km langkjøring + vekttrening

Lørdag a) 10 km

b) stevne Åstveit, 800m nr 1. 1, 54,4

Søndag 15 km

Mandag 12 km

Tirsdag Bislett Games – 1500m, nr. 7 på 3,44, 2

Stort sett holdt vi oss til periodisering som så slik ut:

Oppbygginsperioder :

1. Påsken ca 3 uker

2. Fra nygårdsparken 22/4 til åpningsstevne Bislett 24/5

3. Fra 2 / 6til 1 0/ 6

4. Fra 4 / 7 til 12 / 7 svak form landskamp 4/7

5. Fra 13 / 7 til 23 / 7

6. Fra 16 / 8 til 26 / 8

Konkurranseperioder:

24 / 5 – 1 / 6 3 løp, siste løp stigende form. Totalt løpsmengde 6000m

11 / 6 – 4 / 7 10 løp. Siste løp svak form. Totalt 17.900m

29 / 7 – 15 / 8 6 løp, siste løp knallform. Totalt 17.500m

27 / 8 – 21 / 9 8 løp. Noe vekslende på slutten. Totalt 8.900m

Dessuten en liten konkurranseperiode 9 / 7 – 12 / 7: 2 løp siste løp juniorrekord 2000m hinder med 5, 38,7 Totalt 3.500m

I alt 5 konkurranseperioder.

Det er klart at dette krever grundig planlegging. Alle stevner som kommer i veien for opplegget vårt blir bare luket bort, for uten fast hånd og oversikt nytter det ganske enkelt ikke å ta kampen opp mot sterke utlendinger, som er målsetting på litt sikt.

Opplegget vårt har vært å øke treningsmengden år for år. De første årene stort sett bare i mengde, men de siste årene mest på intensiteten samtidig som vi holder totalomfanget like høyt som før eller øker det også en tanke.

Dette med økningen også i intensiteten har resultert i sterk fremgang også på 400m og 800m, øvelser som vi ikke la noe særlig vekt på for 3- 4 år siden. Da var mitt hovedmål å bygge opp kondisjonen, og fremgangen kom sterkest på lengre løp. Vi har gjennomført en del sprintløp over 200m med ” flying start”, dvs. at løperen er i stor fart når løpet begynner. I 1975 klarte han 24.0, 1976 23,3 1977 22,8

Svært mange toppløpere i dag har benyttet årene i gutteklassen til hovedsakelig kondisjonstrening, og har derfor først markert seg på de lange løpene for siden også å gå sterk frem på kortere distanser. Dette fordi intensiteten i treningen er øket. Her er muligens noe å tenke over for norsk mellomdistanseløping.

Hva skal Anfin gjøre for å bli bedre i årene som kommer?

Selvfølgelig skal treningsmengden økes, intensiteten likeså, spesielt på banetreningen. Mye skader vil nok også komme, men henimot 1984, muligens 1988 (så lang tid tar det nemlig) skulle hardheten, erfaringen og treningen være kommet så langt at virkelige toppresultater kan ventes.

Bilde (8)

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

4 Responses to SLIK TRENTE ANFIN ROSENDAHL, FØDT 9.1.1957 (av Aage Odfjell)

  1. Spørrende says:

    Svært mange toppløpere i dag har benyttet årene i gutteklassen til hovedsakelig kondisjonstrening, og har derfor først markert seg på de lange løpene for siden også å gå sterk frem på kortere distanser. Dette fordi intensiteten i treningen er øket. Her er muligens noe å tenke over for norsk mellomdistanseløping.
    Jeg forstår ikke dette. Mener du vi ikke skal vektlegge hurtighet i yngre alder, at farten kommer automatisk når du blir eldre?

  2. Snurresprett says:

    Interessant. Hvordan var treningen og resultatene etter 1977?

  3. ?? says:

    hvor fort kjøres det på langkjøringene?

    • aage o. says:

      Det ble trent i fart fra 3,20 til 4,15 på kilometeren. Han løp rundt Nordåsvannet ca. 19 km den gangen på 62 min til 64 min. Det var på eftervinteren og våren. På sommeren var farten lavere.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s